Klokker som gaver er ikke noe nytt, de fleste har nok sett en eller annen gullklokke med inskripsjon som beskriver 25 års sammenhengende tjeneste på samme arbeidsplass. Såkalte jublieumsur er ikke noe nytt, og hadde det ikke vært for norsk lovverk som gir skattefradrag på gullur, hadde vi sikkert ikke hatt så mange flotte Gullur fra Certina, Omega og Longines i skuffer og skap rundt omkring i Norge.
I forsvaret har de også hatt tradisjon for å gi klokkegaver til tjenestemenn som har utmerket seg i sin tjeneste og opplæring. Da jeg selv var i garden husker jeg at en gardist som hadde utmerket seg spesielt godt i tjenesten ble overrakt "Gardens ur". Dessverre var jeg ikke spesielt interessert i klokker på denne tiden, og jeg har glemt hvilket ur det var. Men skal jeg tippe, vil jeg tro den var et Certina eller Tissot gullur.
Kunden som levert inn dette uret til overhaling, kunne fortelle at faren ble tildelt dette uret som "Beste elev ved Sjøkrigsskolen 1950". Inskripsjonen var dessverre ikke særlig dyp, og har blitt noe vanskelig å lese med årene, men med lupe kan man tydlig lese hva som en gang ble gravert inn i klokkens baklokk. Eierens far fikk overrakt denne klokken av selveste Kong Haakon. Eieren er også i besittelse av et filmopptak fra overrekkelsen (Slå den...)
Jeg går ut fra at denne klokken ble kjøpt hos Urmaker Alf Lie, som var kjent for å ha en forkjærlighet for Movado ur. Siden dette uret skulle brukes av en offiser i sjøforsvaret, skulle det bare mangle at den hadde chronograph funksjon. Movado sitt egetproduserte chronograph verk M90 (2 register) og M95 (3 register), er ikke blandt de mest kjente chronographurverk, men det er uten tvil noe av de vakreste og best finishierte man finner fra denne tiden.
Nå skal jeg begrenset skriveriet og få lagt ut noen bilder av dette urverket jeg har så høye tanker om... samt gå gjennom monteringen urverket.
Baseverket sett fra baksiden, delvis montert.
Skivesiden og opptrekk montert. De av dere som har sett andre urverk uten skiven montert, legger kanskje merke til at denne har en spesiell utførelse av mekanikken, som gjør det mulig å ende posisjon på kronen for å stille/trekke opp klokken. Noe som er veldig fornuftig med denne løsning, er at de eliminerer den "typiske" tirettefjæren som muligens er den delen som oftest blir ødelagt på eldre armbåndsur.
Baseverket er ferdig, balansen svinger og klokken er klar for en runde på reguleringsapparatet. Når dette uret kom inn til reparasjon, la vi fort merke til at balanseakslingen var brukket. På slutten av innlegget kommer det en liten gjennomgang av hvordan denne blir byttet ut. Det vi ser nå, er mer eller mindre et standard Movado manuelt opptrekksur. Dette er en modulchronograph, det vil si at chronographen er tilpasset et urverk movado allerde hadde i produksjon. Et vanlig chronographverk er designet og tegnet i sin helhet for å være en chronograph.
Så fort man monterer baseplaten for modulen blir det mer opplagt at dette tilslutt vil bli et fungerende chronograph-urverk. Dessverre er det litt misfarging på modulplaten, men det må man av og til bare leve med på en såpass gammel klokke.
Kolonnehjulet monteres med fjær til høyre, og overføringshjul for minuttelling ser man på venste side. Legg merke på finishen på ståldelene, planslite på toppen og høyglanspolerte vinkler.
Start/stopp og reset armer monteres, den lange armen med den lille kroken som går inn i kolonnehjulet er startarmen som drar kolonnehjulet rundt ett hakk.
Sentrumsekundhjul og minuttellerhjul monteres, forøvrig de mest elegante chronographhjulene jeg vet om.... Jeg ser nå at de hadde fortjent en litt bedre fotograf.
Klobe for chronographhjulene monteres, overføringshjulet fra urverket til chronographen ser man lengst nede på urverket. Hammer for reset er montert og chronographen er klar til å funksjonstestes.
Tallskive og visere monteres, her har de vært veldig heldige med patineringen av skiven. Det er ikke noe tvil om at den er fuktskadet, men heldigvis er skaden veldig jevn og har fin farge. Litt flaks må man ha.. Legg også merke til den urkule slangeviseren som teller minutter. En annen ting man kanskje legger merke til er at minuttelleren går til 60, altså en time. Dette er ganske så uvanlig for mekaniske chronographer, som tradisjonelt sett teller 30 minutt på en runde evt 45.
Kassen monteres etter rens, den lange blåfjæren man ser i bildet holder trykkerene på plass og i spenn. Korkpakningene (Ja, kork) skiftes ut med nye gummipakninger og smøres med fomblin. Nytt glass blir montert og kassen er klar for å motta urverket.
Nok et bilde av klokken ferdig montert og overhalt. En ting til som er verdt å nevne om dette urverket, er at chronographen startes og stoppes med den nederste trykkeren, og nullstilles med den øverste. Jeg kjenner ikke til noen andre urverk med samme oppsett.
Nå er altså klokken klar for etterkontroll og snarlig utlevering til kunden som, forhåpentligvis blir fornøyd med arbeidet som er utført. Dette er nok uten tvil en klokke som er viktig for han og hans etterkommere. Et flott familieklenodium som kan fungere og brukes "uendelig", om det blir tatt godt vare på.
Som nevnt tidligere kommer det nå en liten (bildetung) gjennomgang av utskiftning av balanseaksel.
Kanskje ikke så lett å se, men her er den brukkede tappen.
Nærbilde av den andre tappen, som også har sett bedre dager, tydelig skjev.
Balansen demontert, elipserulle med elipsestein samt Breguet spiral.
Den gamle balanseakslingen blir kontrollert slått ut med et spesialverktøy som holder balansen trygt på plass, samt en punsel som man kan slå forsiktig på for å løsne akslingen fra kransen.
Ny aksling monteres med punselsett, den nittes fast i kransen.
Ny aksling ferdig montert, med rette og fine tapper.
Litt uflaks skal man også ha, dette urverket har blitt laget med og uten incablokk støtsikring, denne ble standarden litt utpå 50 tallet. Før dette hadde ikke balanseakslingen noe form for støtsiking og de brakk ofte ved støt eller fall. Balanseakslingen jeg har fått tak i, er sannsynligvis laget for dette urverket med størsikring, så tappen er litt for tynn og det blir mye spill når den svinger frem og tilbake. Derfor må stenene som holder tappene på begge sider byttes ut med noe med mindre tapphull. Heldigvis hadde jeg slike liggende i steinsettet mitt.
Stenene skiftes ut med en god gammel Seitz presse.
Det var det for denne gang, takk til alle som leste gjennom dette innlegget. Jeg håper det har vært interesant og lærerikt. I værste fall så var det mange bilder av et vakkert urverk.